Jeg er i København for Fashion Week! Og jeg bor i denne nydelige leiligheten. Love it! Så mye diggere enn å bo på et lite hotellrom, bortsett fra hotellfrokost da. Men får i meg en deilig kaffe og litt frukt her også.
Dette er min første gang på en internasjonal moteuke. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Frykt kanskje. Redd for å ikke få invitasjoner til ting. Redd for å ikke ha noen å være med her. Redd for å ikke helt passe inn. Og det er jo så teit, for man passer jo aldri inn ordentlig noe sted uansett. Tenk så mye man ikke får opplevd i livet fordi man er redd for hva andre skal tro og mene. Det er så teit. Men den lille frykten kommer jo fra et sted. Dette er jo ikke akkurat den mest inkluderende bransjen.
Jeg har dratt hit helt alene. Booket fly og ordnet leilighet. Også stakk jeg hodet litt ut på forhånd til de jeg viste skulle hit og spurte om vi kunne få til noe middager osv. Noen sa «jaja vi ses sikkert der» mens andre svarte «Så bra du kommer! Tekst meg når du lander så ses vi med en gang, du er ikke alene!» Ikke at jeg er noen andres charity case, men jeg satt utrolig pris på den siste meldibgen der. Og hvem gjør ikke det. Det føles veldig godt å bli inkludert. Så kan man heller si nei, takk.
Vi kan alle bli flinkere til å inkludere de rundt oss! Hvis du begynner å gjøre der bra er der bare enda bedre hvis du kan dra noen andre med opp på din vei.
En annen ting dette har vist meg er at man virkelig skaper sin egen virkelighet og sitt eget liv. Abraham Hicks har lært meg hvordan.
xx Julie Terese
